(Selv skoene var skinnende klare for låtskriververksted i går kveld.
Foto: Vega Lind.)
Da er årets første låtskriververksted gjennomført. 12 låtskrivere fra Skedsmo, Oslo og omegn troppet opp på loftet i det gule gamle trehuset som huser Lillestrøm Kulturpub. Nærmeste nabo er togstasjonen. Ute glefset kulden med bitende tenner og kvelden hadde ennå ikke spredd sine snøkrystaller over den skittenhvite asfalten utenfor. Vi var der for å kaste ball og hva verden ellers drev med var en ubetydelig fotnote, i våre liv, der vi satt samlet i sirkel rundt bordet. Og øverst satt primus motor og rockepoetvisesanger Per Arne Brunvoll, som var høvding, og ledet oss alle gjennom kvelden på sitt rolige lyttende vis.
(Her er noen av deltagerne. Fra v. Per-Arne Brunvoll, Tor-Arne Riksheim, Eunike Hansen og Ole Martin Kolbjørnshus. Foto: Vega Lind.)
Det er en fargerik gjeng som stiller opp gang på gang og som gløder for visen og den gode historien. Bjørn Eliassen dukket opp på loftet. Nordlendingen, hvis prosjekt er å skrive skånske kommunist-sanger fra en annen tid. Grete Utengen har et unikt humoristisk blikk og skriver om livet slik at vi nærmest faller krøkede av stolen i måpende latter. Men bak finner en ofte et dypt alvor. Du har pønke-visesangeren, ved fylkesmannens kontor, som skriver mest om årstidene. Hans Olav Gammelsrød, med sin sjarme og upretensiøse stil, er en av disse personene du aldri glemmer. Uvøren og leken.
Mystiske Eunike Hansen stiller opp for aller første gang og tar rommet a la en Stina Nordenstam med sin eksperimentelle skjørhet og nærhet.
<kunstpause>
Og så har du The Grand Lady selv da, Skedsmos egen Radka Toneff og jazzlady, Venche Paulsen. Hun kom snikende inn døren med sitt lange flagrende hår, levd skjønnhet og "skriveskuffen" full av uferdige sangtekstskisser, men bare for å observere, sa hun, på kav tromsk. Hun vet det ikke helt selv ennå, men hun skal bli låtskriver. Kveldens a capellafremførelse stod Knut Thomas Solenby for med sin selvkomponerte sang. En absurditetenes mester. Et stille vann. Vår innpisker og gjeter. Uten ham hadde vi kanskje ikke troppet opp i går kveld. Så takk, Knut Thomas, for det! Og slik kunne en fortsatt å ramse opp. Skedsmo viseklubb er et arnested for spennende personer som gløder for visesangen, alle fra hvert sitt helt unike ståsted.
(Tekst, tekst, tekst.. Foto: Vega Lind.)
Det er fantastisk å være en del av et miljø som gir så mye til oss visesangere. Hadde det ikke vært for Skedsmo viseklubb (men også Øst-Norsk viseforum) hadde vi ikke vært der vi er i dag. Alle låtskriverseminarene og låtskriververkstedene har inspirert og utviklet oss til å bli bedre tekstforfattere og komponister. Og betydningen av å skrive innenfor en språkdrakt som er nære vår egen identitet har vært en ahaopplevelse. Det har hatt mye å si for hvordan vi kommuniserer med lytterne. Noe vi er evig takknemlig for. Det var en konstruktiv kveld der ballen ble kastet tolerant og respektfullt i alle retninger. Alle ble sett og lyttet til. Nye ideer unnfanget. Flaskehalser fjernet. Selv reiste vi hjemover til Oslo igjen med følelsen av en tilfredshet ved å være til. Og om 1 måned er det nok et låtskriververksted og vi er med.
Obs! Meld deg gjerne på e-postlisten vår for å følge med på hva som skjer med musikken vår, når vi legger ut nye innlegg i bloggen vår osv.
