Hvis vi bare kommer nærme nok.

Vega Lind
6. sep. 2018
3 min lesing

"Velkommen". Foto: Vega Lind.

Det er ikke lett å skrive troverdig om nære ting hvis du skal favne alt i en sang. Og har man mye på hjertet kan man fort falle i den fellen å forsøke og favne alt i en enkelt tekst. Tidligere skrev jeg på engelsk og det virket så veldig lett, men samtidig skjulte jeg meg i det engelske språket. Det skapte en avstand mellom meg og leseren/lytteren. Selv med en bakgrunn i poesiens verden var det vanskelig å skrive gode norske tekster, og enda vanskeligere var det å være poetisk på engelsk. Det skulle et låtskriverseminar med Ingvar Hovland og Lars Martin Myhre, for ca 3 år siden for å knekke koden. Å forstå at nøkkelen er å bryte verdenen ned til små historier og skrive med bakgrunn i ens egne erfaringer.

For meg er poesien viktig. Den ligger i ryggmargen som en refleks, er en aktiv litterær muskel, men samtidig kan den være et slør mot verden. I et dikt kan det være bra siden en har mer tid til å fundere over teksten, men i en sang skjer alt så mye raskere og publikum skal fange inn musikk og tekst i løpet av få minutter uten rewind. På en cd, derimot, er det selvsagt annerledes.. Jeg har Ole Paus og Ingvar Hovland som idealer. Begge er strålende eksempler på tekstforfattere som har en enorm nærhet til teksten. De lyser av varme og engasjement.

Hvis vi bare kommer nærme nok

så blir verden meningsfylt. Innenfor oppmerksomhetsmeditasjon som f.eks. Mindfullness og lignende meditasjoner er det hovedtanken. For å komme i balanse skal du fokusere på det som er og ikke på alt rundt deg. Du skal holde på tanken der og da. I vår komplekse tidsverden er det så altfor lett å bli distrahert og miste fokus. Tankene glipper. Omtanken glipper. Kjærligheten glipper. Vi blir små og rotløse i en stor flyktig verden. Vi rett og slett mister taket. Det blir som å våkne og vite at du har drømt men du makter ikke å fange drømmene. De blir til vann som slipper gjennom fingrene.

"En blå drøm". Foto: Vega Lind.

Julia Cameron har skrevet den fantastiske boken "The artist's way" hvis intensjon er å la leseren utforske og reetablere ens kreativitet og det fungerer. Hun skriver om hvor viktig det er å gjøre ting man elsker. Boken er full av øvelser i å utvikle vår spiritualitet som hun mener er helt essensiell for å kunne være kreativ. Hun påminner en om og gir øvelser i å se verden på nært hold, å hente frem den skjulte fortiden inn i nåtiden. En øvelse er f.eks. å ramse opp 20 ting du en gang elsket å gjøre men som du av en eller annen grunn har sluttet med. En annen øvelser er å ha date med deg selv minimum en gang i uken for å gjøre noe du elsker å gjøre men som du ikke har tatt deg tid til. En tredje øvelse er å skrive automattekst hver morgen. Og slik kan en fortsette.. Alle disse teknikkene, hun gjør oss oppmerksomme på, gir en kraft til oss, er en kilde og blir et springbrett til ny kreativitet. For de som har skrivetørke eller mangler inspirasjon kan dette være en bok som kan hjelpe.

Hvis vi bare kommer nærme nok.

Jeg elsker å fotografere, å skape artisiske uttrykk med mitt kamera. Samsung NX500 er en av mine gode venner. Og et av mine prosjekter er å fotografere floraen på virkelig nært hold og plutselig står jeg kanskje i hagen din med kameraet i hånden, i Botanisk Hage på Tøyen eller på en sti i skogen eller i oljetanken på Steilene, Nesodden. Og så elsker jeg levd liv i et ansikt.

Portrett av Odd i gruvene på Spro, Nesodden. Foto: Vega Lind.

Har du lyttet til elven som renner gjennom et ansikt? Kastet tanker ned i raviner for å kjenne et hjertet slå i takt med ditt eget, men ikke som fiskesprett over vannflaten? Har du sett blomstene i beddet som annet enn vakre blomster? Hvis du kommer nærme nok, derimot, er det som om blomstenes skjønnhet blir til noe mer, har en slags besnærende styrke. Har du sett steiner forandre struktur og farge når de blir vannet? Opplevd det stygge bli vakkert? Vandr i gater av skjønnhet og du blir vakker, rikere. Sånn er det. Vi blir til noe annet. Vi ser hverandre som noe annet. Idet vi slutter å generalisere verden, objektivisere den, blir den virkelig sann. Blir vi en del av noe større, blir vi menneskelige og ikke fremmede eller fiendebilder.

Nedenfor finner du noen av fotografiene jeg har tatt de siste årene.

Hvis du bare kommer nærme nok..

Ha en flott helg! Mvh

Vega

Vegas fotogalleri: