Foto: Odd Nordeide.
Det er lenge siden 1995 og jeg forelsket meg i et dikt som skulle endre min retning i verden. Sorg kan føre en mange steder bl.a. til et kjærlighetsdikt i en bok om livsmot. Diktet Langt fram av Sigmund Skard skapte varme bølger i min verden. Det gav trøst, gav håp, ble et hjem. Det ble sted å hvile, å glemme. I diktet "Langt fram" skrev Sigmund Skard om kjærligheten til sin elskede hustru Åsa Gruda Skard. Han skrev om alltid å være der, til siste åndedrag. Ordene hans er så inderlig vakre, og er svaret på denne lengselen de aller fleste av oss har båret på. Vissheten om stor kjærlighet. For alltid.